Høyt henger de, og sure er de! En ti minutters spasertur unna huset vårt er det en liten park med en tursti inni. I parken står det også fire appelsintrær. Jeg har vært der og spanet på appelsinene hele høsten, som dere kan se i dette innlegget. Vel, jeg har kanskje ikke spanet så mye, men jeg jogger forbi der flere ganger i uka, og appelsinene har blitt gulere og gulere for hver gang. Så nå måtte jeg nesten ta noen bilder og blogge litt om det. Det er forresten mange frukttrær i nabolaget her. Det virker som om de fleste har et appelsin- eller sitrontre i hagen. Det som er litt rart er at jeg ikke har sett ett eneste epletre. Sikkert mer populært med sitrustrær, da!
Det bugner!
Hå-håh!
Mmm!
En appelsinjegers perspektiv.
Revna dem da. Høhø. Ikke alle appelsinene så like bra ut, for å si det sånn!
En appelsin hadde klart å komme seg oppi fontenen! Der lå den og duvet fredelig mens vannet rant over den.
Hadet, appelsintreet!
Jeg må vel kanskje innrømme at jeg har knabbet med meg en og annen appelsin på disse joggeturene mine. Jeg har smakt på dem også, og de var ikke så verst! De var mye surere enn hva jeg er vant til, men de smakte fortsatt appelsin. Hørte her om dagen at matindustrien har utviklet de kommersielle appelsinene til å bli mye søtere enn de er i utgangspunktet. Det tror jeg på etter å smakt disse! Ikke det at det med søtifisering av appelsiner høres usannsynlig ut i utgangspunktet, altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar