Hverdagsliv i Irvine

Nå er det på tide med et hverdagsinnlegg igjen! Lenge siden sist! Her i Irvine, California går livet sin vante gang, med nydelig vær og faste aktiviteter. Været er nydelig, og de som er "innfødt" her, sier at Januar og Februar er de fineste månedene værmessig. Det er ikke alt for varmt, og himmelen er blå hele tiden. Senere på våren og sommeren er det ofte mye overskyet tidlig på dagen, selv om det er varmt. 

Karl Yngve koser seg med jobben sin på Universitetet, og jeg er frivillig assistent/observatør på Stand Tall Physical Therapy i Newport Beach to dager i uka. Jeg synes det er passe når jeg gjør det på frivillig basis. Da har masse tid til å kose meg med andre ting ellers om dagene, som f.eks lese i fagbøker (har faktisk åpnet "Hertling & Kessler" igjen nå! Ikke verst, hæ?), skjønnlitterære bøker (er snart halvveis i "A Dance With Dragons" som jeg fikk av fine snuppene Kristin og Linda til jul!), lage god middag til min kjære hver dag, sy på min nyervervede symaskin, og selvsagt sole meg når jeg kan det! 

Sånn faglig sett synes jeg at jeg får ganske mye ut av å være på Stand Tall. Det er en klinikk med en "norsk vri", og de er spesialisert på RedCord/ neurac, som er en norsk behandlingsform! Det er bare de som ruker RedCord i dette området. Dessuten er de ekstremt gode på biomekanikk og kjernestabilitet generelt, for å nevne noe! Jeg lærer mye mens jeg er her og plukker opp nye idéer til øvelser og behandling. De vet hva de driver med! I tillegg har jeg meldt meg på kurs i RedCord/neurac 1 som skal gå i Studio City, Los Angeles i midten av mars! Kurset er svindyrt (ikke så dyrt som i Norge, bakvendt nok), men jeg har fått låne litt penger av snille mamma, så da går det bra. LC, en av fysioterapeutene på Stand Tall har sagt at jeg skal få gjøre det som er RedCord-relatert på pasientene hennes når jeg har tatt kurset. Gleder meg! De er nøye med at terapeutene skal gjøre alt selv på Stand Tall. Det er nemlig veldig vanlig at såkalte "aides" hjelper pasientene med treningsprogrammene som fysioterapeutene har laget, og da blir ikke kvaliteten like høy. Derfor er det ikke bare bare å slippe meg til, siden jeg ikke har lisens i California. Men jeg får lov å gjøre litt av hvert likevel, så jeg føler at jeg klarer å holde faget i fingrene. Hvis jeg får dratt med meg kameraet til klinikken en dag, så skal jeg skrive et lengre innlegg om det (hvis dere er interessert, da).  Vi får se hva det blir til! Jeg lover å blogge fra Neurac-kurset i alle fall!

Ellers om dagene så koser vi oss med korøvelse hver tirsdag, og så har det blitt tradisjon med en tur på studentpuben Anthill etter øvelsene. Vi er en fast gjeng som blir med hver gang. I helga som kommer skal vi ha korfest hjemme hos oss, og det gleder vi oss til! I tillegg har det blitt fast ukentlig lusj med en internasjonal gjeng ved universitetet, og i kveld skal vi spise middag med dem på Britta's Café. Det blir koselig!

Legger ut noen bilder fra helga og tidligere i uka.

Rendal er klar for en tur på stranda! Kjørte meg en tur til Newport Beach, men det var sykt vanskelig å finne parkering og sånn, så jeg tror det er viktig å være tidlig ute hvis man vil på stranda i helgene. Eller så kan man jo bare dra i ukedagene. Like greit, tror jeg. Ikke var det spesielt varmt å sole seg heller, så jeg ble ikke der så lenge. Har forresten fått meg ny kjole fra min nye yndlingsbutikk Urban Outfitters. Fornøyd! Beltet har jeg forresten knabba fra loftet til mamma. Håhå!

På søndagen var vi ute og trimma oss, og så tøyde vi etterpå. Her ligger KY over en såkalt "foam roll", for anledningen pakket inn i rosa håndduk, og tøyer hofteleddsbøyerne sine. De er ekstremt korte, og Rendal plaget den stakkars ektemannen sin med enda mer tøyning i ulike positurer etter hvert. Vi får se om tøyningen hjelper etter hvert! 

Senere på dagen bakte jeg brownies. Pynta den med havregryn. Skal ikke gjøre det igjen, for jeg tror kaka hadde blitt enda bedre uten. Man lærer av eksperimetering!

Her har vi et syprosjekt fra mandagen, som du kan lese mere om her. 

Og her har vi hun gale i speilet igjen. Denne gangen lurer hun på om hun skal klippe kjolen sin i to og lage skjørt i stedet. Valgets kvaler kan du lese mere om her. Jeg kan røpe at ja, det blir skjørt. Følg med for ferdig resultat i forhåpentligvis nær fremtid!

Ellers kan jeg si at vi gleder oss veldig til neste uke, for da får vi nemlig besøk av mine to søte kusiner Julie og Toril! Da skal jeg love dere at blogginga tar seg opp, for vi skal ha det artig i LA og omegn!