Nytt fra California

Hei alle sammen! Da er vi endelig på plass i Irvine, California. Vi fikk internett i går, og her kommer første blogginnlegg fra USA!

Vi startet turen over dammen med å kjøre hjemmefra tiiiidlig onsdag morgen kl. 04.45. Snille mamma hadde også klart å komme seg opp til det tidspunktet og var sjåfør for anledningen. Vi kom fram til Værnes i god tid før avgang, mente vi, og sjekket inn på en av KLM sine innsjekkingsautomater. Automaten sjekket oss riktig nok inn, men ville ikke gi oss noe boarding pass. Ergo måtte vi stå i kø for å spørre en av jentene i skranken, en kø som stod bom stille i en halvtime før vi endelig kom til. Da brukte skrankedamen også rimelig lang tid, og gjorde til at vi ble enda senere. Så var det betaling av overvekt, som vi bare droppa fordi det var klin umulig å rekke flyet ellers. Etter å ha stresset oss gjennom sikkerhetskontrollen løp vi gjennom flyplassen (til en av terminalene lengst vekk), og rakk det akkurat! Puh! Det var en lettelse å se dette scenarioet etter hvert, for å si det sånn:

Flyet tok oss til Amsterdam, hvor vi hadde god tid til å sjekke inn på neste fly. Litt bedre kontroll der enn på Værnes, kanskje?

To trøtte typer, som ikke har spist frokost enda, men er veldig fornøyd med å ha kommet seg på flyet.

Niagara falls i sky-versjon. Stilig!

Etter å ha skiftet fly i Amsterdam satte vi oss på flyet til Los Angeles og den internasjonale flyplassen LAX. Turen over tok ca 10 timer, og mye av tiden gikk med til soving, lesing og filmseeing. Da vi kom fram var klokka ca 12 på dagen (21.00 norsk tid), og sola skinte. Vi måtte først gjennom pass- og visumkontroll. Da vi etter en halvtime-tre kvarter var kommet fram til skranken, viste det seg at vi hadde glemt å fylle ut et skjema (I-94), så vi måtte gå helt bakerst og finne dette. Vi fant bare spansk versjon, så vi fikk etter hvert hjelp av folk fra KLM til å finne riktig skjema, og hjelp til å spore bagasjen vår, som på mystisk vis ikke var å se noe sted. Den hyggelige damen fra KLM fant ut at bagasjen var satt igjen i Amsterdam pga overvekt på flyet, og ville bli sent hjem til oss i løpet av torsdag ettermiddag/kveld. Ok, tenkte vi. Mindre å drasse på for oss! Vi fikk heldigvis stille oss fremst i køen takket være KLM-damen, og kom oss gjennom passkontrollen til slutt. Vi kom oss etter hvert av gårde fra flyplassen med Super Shuttle, en slags flytaxi som samlet opp passasjerer som skulle til samme område. Kjøreturen til Irvine tok ca 2 timer, og endelig var vi framme på campus. Så var det bare å styre videre med å finne ut hvor vi fikk tak i nøkler til leiligheten vår. Vi hadde flaks og traff en trivelig gammel statistiker som kjørte oss til riktig sted. Han ventet også til vi var ferdige inne på kontoret, og kjørte oss til leiligheten vår etterpå.

Endelig framme! Leiligheten var ganske bra, den. Lys og fin, og relativt ny. Jeg skal vise bilder av leiligheten i et senere blogginnlegg! Det er i alle fall plass til flere folk på overnatting!

Litt utpå ettermiddagen traff vi Karl Yngves kollega og veileder John. Han hentet oss og tok oss med hjem til familien sin. Han har fem barn i alderen 13 til 2 år og en veldig trivelig kone, Elisabeth. Hos dem fikk vi middag og litt såpe og sokker og diverse, siden bagasjen vår ikke var kommet enda. To av småjentene deres, Hilary på fem og Collette på åtte, ble veldig betatt av håret mitt, og jeg fikk håret børstet og flettet opptil flere ganger i løpet av kvelden. Etter hvert spankulerte vi hjem og sovnet etter 26 timer i våken tilstand (og minimalt med søvn før det)! Det var ubeskrivelig godt.

Stay tuned for neste blogginnlegg!